Bør man akseptere moteuttrykk, f.eks. i lærebøker, siden så mange bruker dem?
Jeg synes ikke det.
Moteuttrykk kan lett gjøre teksten diffus eller tvetydig.
Eksempler:
’Fokus’ (= brennpunkt). Ordet brukes ofte for ’innfallsvinkel’, ’mål’, ’oppmerksomhet’, 'søkelys’ og annet.
’I forhold til’ (= sammenlignet med) skaper også tvil og tvetydighet, jf.:
”Jeg er snill i forhold til deg.”
Slik uttrykket normalt har vært forstått, betyr det at sammenliknet med deg er jeg snill (du er altså mindre snill enn jeg er). I dag bruker mange uttrykket i stedet for mer presise preposisjoner: ”Jeg er snill med deg.”
’Handle om’ ble for få år siden brukt utelukkende om bøker, filmer o.l. I dag brukes 'handle om' ukritisk om det meste, eksempel:
"Det handler om at du kommer hjem til midnatt."
Ment som et vanlig utsagn, en oppfordring, en konstatering, en ordre eller kanskje noe helt annet?
Språket burde ikke bli mer diffust; det burde i stedet skjerpes.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
1 kommentar:
Jeg synes «fokus» er helt greit, men man bør jo nøye seg med én forekomst pr. avsnitt, da.
Sammensatte preposisjonsuttrykk kan misbrukes, og vanligvis vil enkle preposisjoner være best hvis de uttrykker det samme. Men jeg synes ikke de bør rettes konsekvent. For eksempel ser jeg for meg tilfeller der den formuleringa du nevnte kan fungere.
Moteord og moteuttrykk er noe som oppstår stadig vekk. Det kan være irriterende, men det at man blir forelska i et ord eller uttrykk sier også noe interessant om hvordan språket egentlig fungerer, eller hva?
Legg inn en kommentar